Akutt myelogen leukemi

Jeg må få utrykke at man er ikke i det hele tatt annerledes innvendig når man har kreft. Man har fortsatt de samme følelsene som ett friskt menneske. Men dessverre er det så mange der ute som er ute etter å skape kvalme og undertrykker de som er syke. Ei venninne av meg sa: " Drit i de folka som snakker dritt til deg, du er så mye bedre enn dem! min mening. de som mobber å kommer med stygge kommentarer fordi noen er syke.. de skulle ikke ha levd..."
skrevet av: www.camilla2012.blogg.no . Hun støtter meg og det er noe jeg trenger. Det var som senest igår når jeg lå med feber at jeg tenkte, hvorfor skal dette skje akkurat meg? Jeg angrer bittert på at jeg ikke elsket livet mer enn det jeg gjør nå, som jeg har blitt syk. Folk tar livet forgitt. Det er så trist å lese om folk som tar selvmord. De vet ikke hva de gir slipp på. Jeg skal ikke sitte her og si hva folk skal gjøre eller ikke, men det er forferdelig å lese at folk ikke kan elske noe så dyrebart som livet. Når man snakker om livet så er det mange der ute som er bare ute etter å kritisere og tråkke ned på folk. Jeg har lest en del blogger, og jeg leste om en som kjempet som meg, og fikk så idiotisk svar som "Når skal du dø?" Hva er det som feiler noen folk? Man skriver ikke sånt! Det er galt og uempatisk! Har hatt en ganske grei dag idag. Har for det meste ventet på at feberen skulle gå ned og sittet og prøvd å fåtti meg mat. Jeg har dessverre fått avsmak fra alt som heter slush! Æsj! Men man skal leve livet og bare nyte det! Husk man vet aldri når man får en alvorlig sykdom og da sitter man i klisteret!

Januar 26.

Det hele har vært noe av det merkeligste jeg har opplevd hittil. På Onsdag den 18, dro vi til Oslo en dag før kontrolen for å rundt i oslo og bare kose og slappe av før jeg skulle legges inn for sjekken min. Det hele startet med når vi gikk ned karl johan så var det noen gutter som kommenterte meg. Ganske merkelig siden de var sosser. De gikk opp til meg og spurte meg masse rare ting om verving til noe helt tullette som LAN. Guttene var ganske hyggelige når man ble kjent med dem og jeg gikk sammen med dem og de viste meg rundt, meget artig må jeg si. De syntes det var kaldt, men jeg lo bare og fortalte dem hvordan det er der jeg bor. Man kan i bunn og grunn si at den dagen var utrolig hyggelig. Gikk på kafe sammen med dem og hadde det utrolig koselig. Torsdagen var det andre boller. Jeg kom inn på riksen og ble ført igjennom forskjellige avdelinger og lurte egentlig på hvor langt man skulle gå. Jeg ble lagt inn og skulle ha kuren min. Det er ganske forskjellig hvordan man takkler en slik kur. Noen blir veldig tynne eller at man legger på seg. Mange klarer heller ikke å spise og det var det som skjedde med meg. Iløpet av natten begynte jegogkaste opp og fikk forstannfall, noe som ikke var noe serlig behagelig. Det er sikkelig ille når man kaster opp all maten man prøver å få i seg. Gikk på den kuren i 5 dager og heldigvis ble det ikke noen komplikasjoner med blodforgiftning. Neste kontroll er om 3 uker, så håper jeg holder meg frisk og ikke blir forkjølet. Om jeg får mer enn 38 i feber så bærer det rett på sykehuset, noe jeg ikke er så serlig begeistret over. Men man klarer alt det man vil få til, og jeg vil leve!

Kjäre allesammen. Ikke lenge siden jeg så en film som gjorde ganske inntrykk på meg. Den beskrev kreft på en ganske bra måte syns jeg hvordan live er etter döden. Har nettopp kjöpt boken også som er skrevet av Jostein Gaarder. "I ett speil, i en gåte."  Det går opp og ned med sykdommen min.  Jeg håper på at jeg blir frisk en gang. Dessverre blir det ikke så lang blogg idag, har fölt meg ganske dårlig idag, men til tross for det så  gikk jeg ut en tur og luftet hunden min.

takk for alle kommentarer. 

Kjäre venner... jeg har nå kommet meg over det verste. Går bra nå håper jeg og legene ser mye mere positivt på det. Jeg må si jeg takkar alle som har stöttet meg og beklager at jeg ikke har värt tilvärestedene... har hatt det ganske töft og slitsomt, men har endelig blitt bedre nå så nå kan jeg skrive igjen. Jeg leste for ikke så lenge siden på blogg.no om en som stötter slakting av dyr og pels. Det er noe jeg ikke kan like. noe jeg fordrar og forakter. Hvem er det som uttaler seg så idiotisk at dem vil ha slakting av dyr og bäre pelsen dems og poste bilder av det og skriver at "de skal joo dö en gang." helt idiotisk mener nå jeg.

Hello alle sammen. Har ikke värt her på en stund grunnet masse pröver og innleggelse. Er utrolig sliten av det som skjer.

De siste prövene ser jävlig dårligere ut og jeg föler meg rett og slett dritt. Er sliten av alt. Men skal klare det, men ikke enkelt.

Cellegiften gikk mye bedre enn jeg forventet! Jeg kom hjem igår etter ett lengre opphold på sykehuset . Jeg må si at de er utrolig hyggelige de som jobber på sykehuset!. Ble ganske deprimert og lei meg når jeg lå der, fikk ikke lov til å ha besøk av noen på 4 dager. Jeg tok det ganske tungt, men når den tiden var over og gikk fikk besøk ble jeg bedre, det er noe som gjør at når man får besøk blir man mye "friskere" på en måte, siden man slipper å tenke på sykdommen. I dag har det bare vært ganske rolig, har bare kjedet meg i en lengre periode i dag. Skal legge meg, tror neppe jeg våkner imorgen for å skrive siden smertene jeg har nå er ekstreme, så jeg ba mamma om å få smerte stillende og sovetabletter, noe som bare gjør at jeg blir heeelt slått ut. Driver fortsatt å kaster opp og har vondt i hode etter behandlingen, men man må se positivt i det, at jeg fortsatt lever.

Håper alle sammen får en fin helg!                   

I dag har jeg bare ligget i senga og på sofaen. Klarte ikke stå opp. Men det er så utrolig skummelt, fordi mens jeg sov så hadde jeg tydligvis klart å surret hickman kateteret mitt. Fy FAEN. Mamma hylte og vekte meg! tror hun fikk en stökk!

Hun har endelig klart å läre seg hvordan man skal rense det! Det må renses dagelig.
Jeg skulle egentlig gjort noe. tegnet, men har ikke rukket å gjort den ferdig og klarer det ikke. Skal legges inn på sykehuset den 8 marsj. Gruer meg som faen! Da blir det enda en kur. Uff!! Håper jeg ikke får blodforgiftning.

Som sagt som jeg har fortalt, mister man venner i en vanskelig situasjon. Det er veldig trist når sånt skjer. Men fikk vite hvorfor de bestevenninnene mine valgte å dumpe meg vekk. Det var fordi de ikke ville vite når jeg skulle dö, og de var redd for å se meg bli svakere og dö. Hvem sier at jeg skal dö? Har fortsatt mange flotte år igjen!
Men jo, man må väre realistisk og tenke at hvis jeg får skrekk beskjeden. At jeg skal dö, og at jeg ikke har mange månder för jeg er vekk fra denne flotte, pene jorden!

Akuratt nå, 12.30, sitter jeg og venter på at smertestillende skal virke, sånn at jeg får sove. Fikk lyst til å blogge!
Håper alle får en fin dag! Foresten söskene mine har kommet hjem fra Finland og de har kjöt filmer og böker til meg! Så flott!! Skal virkelig kose meg!

 
Det var ganske rart å tanke over hva jeg skulle skrive på bloggen mens jeg lå på sykehuset. Man kan si at jeg var ganske glad fordi at til slutt gikk det ganske bra! Jeg fikk sofie og linn på besök samt tobias. En jeg har likt lenge. Men denne kvelden visste han seg for å väre et ganske dårlig menneske, så jeg skal revurde å like han. Det han sa var ganske rart. Han sa at jeg fortjente å få kreft fordi han synes jeg har värt en fäl person! Det er nå ganske rart av ham å si! Det er noen som har spurt meg på brev hvorfor jeg skriver på bokmål, det er fordi jeg liker helst å skrive på bokmål uansett om jeg er fra Finnmark. Man kan ikke si noe stygt om finnmark! Det er den beste kommunen I hele norge! Det tror jeg mange sier seg enig i!

Har foresten fått noen piller som mamma tror helt sterkt på. Kan ikke si hva slags piller det er siden jeg ikke vill bryte noen regler, men dem sier at dem skal ?kurere? kreft. Noe jeg tviler sterkt på. Det er noen som lurer på hva jeg gjorde mens jeg var på sykehuset. Jeg var under behandling. Men når jeg ikke var det så jeg på tv som er på det rommet jeg ligger på. Siden de er redd for at jeg skal bli smitett ligger jeg på alene rom. Noe som er ganske kjekt. Synes jeg. Det er mange av vennene mine som lurer på hvorfor jeg skriver, komma og punktum, men det er fordi, msn telles ikke for rettskrivning. Så jeg gir blanke faen I komma og punktum der!

Foresten når vi dro fra sykehuset, noe jeg ikke har skrivd I det tidligere innlegget mitt så tok jeg meg en röyk, mamma sa INGEN ting, mens pappa sa at jeg burde slutte. Jeg vurderer faktisk det og gå over heller mere til snus. Jeg snuser mere nå enn jeg röyker, men tar meg én röyk hvis jeg er stresset. Håper mange forstår seg at det er mange I min alder og som er yngre som snuser, men det er egentlig bedre enn å röyke, siden man kan utvikkle lunge kreft, og da er man mildt sagt fucked. En venninne av meg, caroline som sa jeg burde smake mocca, som jeg gjorde for en stund tilbake. Jeg gjorde det og jeg syntes ikke så mye om den, men nå er den ganske grei! Men dere skal vite at jeg tenker ikke så mye på min sykdom, men tenker heller på de som har det verre enn meg ? tenk på dem som får vite at de skal dö! Håper jeg ikke for en sånn melding!!! Jeg fikk nettopp en melding fra ei venne som spurte om det går bra. Utrolig bra, svarte jeg! Jeg er så lykkelig å få höre fra venner, det er de som får meg til å föle meg bedre! Man kan si at det er de som er min cellegift, jeg vet godt at de ikke er det, men uansett... det er de som er det for meg!

I dag har jeg bare slappet av, fått besök og bare kost meg. Tror jeg skal bli lege! Har bestemt meg! Har virkelig lyst til å hjelpe andre I min situasjon!

Men dessverre möter man også venner som ikke vil snakke med deg mere. De aller beste venninnene mine som jeg har kjent siden barneskolen, nekter å snakke med meg og ha kontakt med meg. De stikker ikke en gang innom selvom jeg ringte. Hun ene sa at hun tror det var best at jeg ikke var vennen dems lenger fordi jeg er syk. Nei, takk skal du ha!

Noen som har en god forklaring på hvorfor venninner slutter kontakten når sånne ting skjer? Synes det er ganske trist.

Endelig hjemme etter ett langt opphold på sykehuset! Kan si dere at det var virkelig helvete I nesten 2 uker!

Först når vi kom til sykehuset ble vi sendt til en lege som tok blodpröver av meg. Jeg kjente meg litt dårlig form etter den pröven. Så ble vi vist til hvor jeg skulle väre. Tror egentlig at dette blir en rar uke. Jeg vet enda ikke hvor lenge jeg må väre her, helt siden vi kom hit, så har det värt en rar stemning. Mamma og pappa tror jeg ikke likte det.

Etter at jeg hadde vilt meg så ble jeg trillet inn på operasjons bordet hvor de opererte inn ett hitchman-kateter. Det er ett apperat hvor de tar ut blod fra og hvor jeg får cellegiften inn. De gjorde det under narkose, takk gud for det! Jeg husker ikke så mye av hva som skjedde etter at jeg våknet. Mamma fortalte meg at jeg var fortsatt dopet ned av narkosen. Men hun kunne fortelle meg at jeg ikke la noe skul på at jeg hadde sniket meg ut flere ganger og skulket skolen med venner. Så mye ble fortalt der når jeg var dopa ned. Men det mamma husket aller best var det jeg fortalte henne at jeg ikke ville leve. Tror moren min ble ganske lei seg når jeg sa det. Men I etter tanke kan jeg skylde på narkosen, fordi den fikk meg til å si ting jeg ikke tenkte å si med det förste.

Den förste dagen med cellegift var jeg helt utslitt og fölte meg ganske dritt. Legene hadde fortalt foreldrene mine mens jeg sov at det vanligvis fölte med en blodforgiftning etter at kuren avsluttes. Jeg husker at jeg lå og frös som bare det med rundt 40 I feber. Heldigvis fikk jeg antibiotika som hjalp.

Cellegiftkuren varte I 6 dager. Heldigvis for meg så etter behandlingen fölte jeg meg litt bedre. Men ble virkelig kvalm og kastet opp flere ganger ilöpet av natten etter kuren var avsluttet. Fikk også en kraftig hodepine, som jeg fikk medesiner mot og kvalmen min. Legene sa at jeg skulle få afapren som gjör at jeg ikke spyr så mye. Det var en lettelse når den begynte å virke. Fölte meg straks bedre.

Dagene gikk på sykehuset og jeg kjedet meg. Jeg tenkte at jeg ville väre med vennene mine. Jeg ville til skolen! Det er sant! Som dere sikkert har skjönt så måtte jeg slutte på skolen. Det var en avgjörelse mine foreldre og skolen tok för jeg ble lagt inn på sykehuset. Har også fått ett kort fra venner! Det var utrolig rörende.

Leste I se og hör, den 11 februar. At en fyr mistet nesten alle fingre og bena sine pågrunnav en tabbe sykehuset gjorde. De sa til ham at han hadde influenssa, mens han egentlig hadde en alvorlig form for blodforgiftning. Dödelige bakterier som flöt I blodet hans. Ganske skremmende! Etter behandlingen mistet han evnen til å snakke og kommunisere. Så egentlig vil jeg si, og dette ikke for å väre slem mot andre I min situasjon ? men kreften er noe mildt I stedenfor det der. Tenk å miste stemmen og fingre, og ben pågrunn av en blodforgidtning plus goldbrann! Tenker ofte på andre för meg og tenker på andre som har det verre! Det kan jo hende at jeg blir frisk!

En natt våknet jeg på grunn av smerter. Begynte å skrike og sykepleierne kom. Det var heldigvis ikke noe farlig, men fikk medesiner mot det og sovetabbletter. Jeg sov I nesten 2 dager! Utrolig ekkel fölelse å våkne opp. Det förste jeg sa var ?Jeg må på skolen!? Men mamma sa at jeg ikke kunne nå fordi jeg var på sykehus. Foresten har jeg glemt å si at den natten når jeg fikk de smertene var jeg så redd for å dö. Det föltes ut som at hjerte og alt kollapset inni der. Men takke väre sykepleierne så ble det bedre.

Den andre natten fikk jeg 41 I feber og frostannfall. Ikke det mest behagligste jeg har opplevd. Men det er veldig godt å ha mamma og pappa ved min side! Mens jeg lå der og skalv ventet jeg bare på at blodverdiene mine skulle stige igjen. Jeg lå våken den hele natten. Fikk tabbletter for å sove. Men sov ikke like mye som sist gang. Sov til neste dag.

Mens mamma og pappa er her, så har de andre söskene mine og brödrene mine dratt til Helsinki for å väre med familie. De bor hos onklen og tanten min. Godt å vite at lillesöstrene mine har det bra og at de kan tenke på andre ting. Man kan si at jeg har slitt både fysisk og psykisk med oppholdet. Har värt ganske sliten og lei meg. Har tenkt ganske mye på hva om det var en av lillesöstrene mine som hadde fått det... ? Jeg er, som jeg har sagt för, utrolig glad for at ikke de fikk det. Mens jeg ligger her tenker jeg på alt jeg savner. Alle de normale tingene jeg gjorde för dette lille helvete bröt lös.

Jeg er takknemlig for all stötte og fine kommentarer på bloggen min. Jeg beklager at jeg ikke har fått skrevet på to uker til dere. Men håper dere forstår meg. Skal foresten kanskje legge ut noen bilder jeg har tatt selv og bilder för kreften startet. Jeg tror IKKE jeg skal legge ut noen bilder av meg med kreften med det förste, siden det blir for negativt.

Foresten er jeg utrolig glad for at folk rundt meg bryr seg, men det jeg vil fremme er at folk burde bli benmargsdonor eller blodgivere. Har ofte fundert på om jeg kommer I det hele tatt til å få noen ny kjäreste ilöpet av perioden hvor jeg er syk eller om jeg dör uten å ha hatt kjäreste på lenge. Savner egentlig det. Men sykdommen kommer först og jeg vil helst tenke på at det går bra. Men noen ganger önsker jeg bare at dette skal väre over. Men det er rart at noen venner mister man når vonde ting skjer.

Jeg har mistet noen venner som ikke vil snakke med meg mere siden de sier jeg skal dö og at det blir for vondt for dem å se meg. Fikk også vite at en fra skolen min, en idiot har sagt at hvis jeg mister håret kommer han til å kalle meg den styggeste I finnmark. Men bryr meg fint lite om ham, siden han egentlig er rar og synes synd på ham! Ja. Faktisk, så er det synd på mennesker som ikke kan väre hyggelig mot andre.

Har også funnet ut at etter jeg har blitt frisk vil jeg se mye mere lysere på livet! Hvert sekund teller! Jeg vet det er mange her som tenker ?Har ikke lyst til å leve!? Pågrunn av at de har det vondt hjemme eller at de er deprimert. Jeg tenker at det er o.k å väre deprimert, men dem som velger å ta livet av seg pågrunn av kjärlighetssorg er feige! Det kan virke veldig umoralsk av meg å skrive sånt, men jeg har egne meninger på livet! ?Det å leve er som å få hele verden I din hånd!? Du kan uttgjöre så mye I livet enn du aner! Ei venninne av meg, Ida, fortalte meg at hun ville bli kokk. Det synes jeg er kjempe bra! Jeg elsker mat og hvis hun blir kokk så skal hun faen meg lage mat til meg! ;)

Har ligget her nå snart I to uker og legene sa jeg skulle få dra hjem for en stund, men komme tilbake igjen I marsj. Han nevnte enten den 23 februar eller den 3 marsj. Skal spörre mere om det hvis jeg får tid. Men som sagt så skal jeg på sykehuset den 7 masj igjen. Jeg skal ha ett annet oppphold, men blir ikke fult 2 uker. Håper jeg!

Har skrevet ett kjempe langt innlegg og håper at alle de som önsker har litt mere forståelse ovenfor hva jeg går igjennom. Og jeg takker igjen for alle fine kommentarer dere gir meg! Jeg må si ifra siden jeg synes det er I min fulle rett! Jeg er glad for alle kommentarer, men jeg er ikke kristen og tror ikke på gud. Så de som sier de skal be for meg, det er fint, men jeg tror ikke det hjelper. Men det er min sak ? bare be I vei hvis dere vil! :) Jeg kommer ikke til å slette negative kommentarer fordi jeg vet jeg kommer til å få noen av dem ilöpet av bloggingen, men rett og slett... De som kommer med frekke ting, svarer jeg ikke på! Ikke hvis det er virkelig stygge, da kommer jeg til å svare for meg, bare sånn dere vet det!

Hvis dere vil vite mer, så er det bare å spörre!

Imorgen starter jeg med cellegiften. Lurer på hvordan det kommer til å bli! Har hatt en helt grei dag. Silje kom og vi spiste hjemmelaga pizza og så to filmer :) Det er flott med venner som stiller opp når jeg får lov til å möte folk! Har hört at man ikke får lov til å möte folk etter cellegift kuren, vet ikke om dette er sant, så jeg må rådföre meg med legene om dette i morgen.

Skal sove snart, har tatt meg noen febernedsettende imot febern, den er fortsatt skremmende höy, rundt 39 komma noe  sist jeg sjekket. Men det er rart hvor fort livet kan bli tatt fra deg! Det neste du gjör er å kjempe for det livet du fikk i gave! Ganske utrolig å tenke på! Jeg leste idag ett innlegg av en fyr som skrev så mye drittkasting til ungdom som var 13 - 16, han skrev at de ikke kunne elske en person. Det er helt absurd å si sånt. Det mener ihvertfall jeg.

Men alle mennesker har rett på å si sin mening, så han sa nokk dette for å yttre sin yttringsfrihet. Uansett så ser jeg frem til Jul igjen! Håper jeg overlever til da! Og håper virkelig jeg kan bli 18 för jeg dör! Det er egentlig det eneste önske jeg har her i verden akkurat nå! Det er noe stort å bli 18! Man kjenner at man har mere kontrol over sitt liv, man blir myndig og man kan få lov til å bestemme mye mer av de valg man tar.

God natt allesammen! Håper dere får en god natt! Og en fin dag imorgen!